Dette iøynefallende portrettet fanger den rå essensen av en bondes liv, fremstilt i de uttrykksfulle penselstrøkene som er typiske for kunstneren. Figuren er prydet med en livlig turkise jakke, som står i skarp kontrast til bruken av en lys gul hatt; begge elementer synes å pulserere med liv. Den tykke impasto-teknikken gir maleriet en taktil kvalitet, som gjør at betrakteren nesten kan føle vekten av materialene. Bonden har markante trekk som er belyst av en dyster, men fengslende bakgrunn av dype blånyanser, som straks trekker blikket mot hans strenge uttrykk. Huden hans, detaljert med en palett av jordfarger, forteller en stille historie om hardt arbeid og motstandskraft.

Komposisjonen er imponerende, med bonden sentrert i rammen, og krever betrakterens oppmerksomhet. Det intense blikket inviterer til selvrefleksjon og oppfordrer til å tenke på liv og kamper for subjektet. Det er en påtagelig følelsesmessig påvirkning som stråler ut fra lerretet; det er som om bondens ånd og kraft overskrider tid og rom. Historisk sett reflekterer dette stykket Van Goghs dype empati for arbeiderklassen, ettersom han ofte forsøkte å ære de som arbeidet hardt. Dette portrettet fungerer som et bevis på kunstnerens dype evne til å formidle menneskelighet og følelser gjennom farge og form, noe som gjør den til et betydelig verk i den bredere fortellingen om kunsthistorien.