I den rolige essensen av det landlige livet som fanges i dette kunstverket, står en beskjeden hytte med stråtak fast ved en bakgrunn av myke skyer og flekkete sollys. De teksturerte penselstrøkene avbilder jordaktige vegger, mens en varm palett av brune og grønne nyanser formidler et harmonisk forhold til naturen. En jordbrukskvinne, opptatt med å grave, personifiserer en forbindelse mellom arbeid og land, hennes figur smelter sammen med scenen som om hun er en integrert del av dette pastorale landskapet.

Komposisjonen leder betrakterens blikk mot hytta, som inviterer til refleksjon over livet inni. De tykke, uttrykksfulle penselstrøkene fremhever leken med lys og skygge, og gir scenen en dynamisk kvalitet som står i kontrast til dens stillhet. Den overordnede følelsesmessige virkningen resonnerer dypt, og vekker en følelse av fred og nostalgi for enklere tider, samtidig som den også gjenspeiler kunstnerens fascinasjon for hverdagslivet til vanlige mennesker i en tid med raske endringer.