Gauguins 'Nattkafé' omslutter betrakteren i en verden av bedagelig kontemplasjon; en verden av skygger og mettede farger. De intense røde veggene og det gulaktige lyset skaper en tung atmosfære, som minner om en kvelende kveld. En kvinne, kanskje eieren, sitter ved et bord, blikket festet på betrakteren, uttrykket hennes er en blanding av tretthet og subtil munterhet. Hun hviler hodet på hånden, en gest av letthet og kanskje kjedsomhet. Smaragdgrønne biljardbordet står i skarp kontrast til de omkringliggende nyansene, og trekker blikket mot seg, en scene for figurene i bakgrunnen. Scenen er fylt med en følelse av stillhet, nesten en melankolsk stillhet, som om tiden har sakket ned i dette dunkle rommet. Det er et fanget øyeblikk, et flyktig blikk inn i livet til de som frekventerer denne kafeen, hver med sine egne uuttalte historier.