I dette fengslende maleriet utfolder en livlig scene med familiekjærlighet seg. I sentrum av komposisjonen står en kvinne, kledd i et luksuriøst og fargerikt antrekk, kronet med en dekorert hatt som utstråler varme og moderlig eleganse. Rundt henne er fire barn, hver med distinkte uttrykk og personligheter som antyder en narrativ fylt med familieforbindelser. Gutten til venstre, iført sjømannsdrakt med et mykt blikk, ser ut til å være fascinert av kvinnen, nærmest lenende seg mot henne. Barnet i midten, en søt liten jente med en hvit kjole og diger hatt, fanger ungdommens uskyld mens hun stråler av nysgjerrighet. I mellomtiden ser den eldre jenta i bakgrunnen, med sin egen sjarmerende hatt, ut til å være oppslukt i sin egen verden og gir en sjarmerende kontrast til den intime gruppen i forgrunnen; hun holder en fargerik ball som nærmest inviterer betrakteren til å bli med i deres munterhet.

Renoirs penselstrøk er myke, men sikre, og de flytende linjene fra klærne reflekterer de myke kurvene av de omkringliggende trærne, og skaper en eterisk harmoni mellom figurene og naturen. Fargepaletten—rike brune toner og varme pasteller—vekker en innbydende varme, som får betrakteren til å føle seg hjemme i dette idylliske utendørsmiljøet. Historisk sett gjenspeiler dette verket overgangen til impresjonismen på slutten av 1800-tallet, og fremhever lys og spontanitet over realisme. Den følelsesmessige påvirkningen er merkbar; ingen kan unngå å føle seg trukket mot dette sjarmerende øyeblikket av familiær tilknytning, som nostalgisk resonnerer med minner om bekymringsfrie dager og barndommens gleder.