Fanget i et øyeblikk av arbeid, viser dette verket en mann som flittig høster poteter, holdningen hans forener både styrke og tretthet. Figurene, selv om de er enkelt fremstilt, taler volum om menneskelig innsats og forbindelsen til jorden. Den jordlignende fargepaletten og grove teksturer vekker til liv de tøffe feltene; du kan nesten føle jorden mellom fingrene. Det er som om du kan høre de dempede lydene av graving og raslingen av avlinger som hentes, noe som lar seeren trenge inn i dette rurale livet - et liv fylt med hardt arbeid, men også rikt på formål.

Komposisjonen er bemerkelsesverdig stabil, og gir en følelse av stabilitet og tradisjon, noe som kanskje reflekterer kunstnerens beundring for det agrariske livet. Van Gogh’s bruk av kontrasterende farger dypper den følelsesmessige vekten, og lyser opp det fysiske arbeidet, samtidig som den antyder dypere realiteter av hver potet trukket opp fra jorden: livsopphold, overlevelse, og et glimt inn i liv man ofte overser. Gjennom verket er det mulig å føle kunstnerens lidenskap for arbeiderklassen, deres kamp og verdigheten i ærlig arbeid - et universelt tema som fortsatt gir gjenklang i dag.