Verket fanger et intimt portrett av en ung jente, sannsynligvis et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å gi liv til sine motiver. Den delikate penselstrøk og den myke fargepaletten kombineres for å skape en atmosfære som føles både rolig og innbydende. Jenta står med hendene forsiktig foldet, som utstråler en subtil eleganse, hennes nysgjerrige blikk rettet mot betrakteren, og inviterer oss til å dele et øyeblikk med stille forbindelse.

Renoir bruker en eterisk blanding av blått og hvitt, som danner en bakgrunn som komplementerer hennes milde trekk, mens de varmere fargetonene i klærne gir liv til komposisjonen. Dette portrettet stråler av uskyld; det blonde håret på jenta, pyntet med et iøynefallende blått bånd, gir et lekent preg, nesten som om hun er fanget i et flyktig øyeblikk av barnslig glede. Gjennom dette stykket utforsker Renoir ikke bare de tekniske aspektene ved maleri, men også den følelsesmessige resonansen som kommer fra å avbilde essensen av barndom.