I dette verket ser vi en slående figur av en muse, elegant posert og utstrålende en aura av eleganse. Kunstneren bruker en delikat blanding av lys og skygge for å fremheve kurvene av det draperte stoffet som faller rundt figuren, og uttrykker både erotiske og mindre erotiske ideer. Museens ansiktsuttrykk er rolig, men bestemt, og hennes venstre hånd heves elegant, som om hun formidler en usett tanke—strålende av inspirasjon. De fint utformede detaljene i håret og ansiktstrekkene hennes viser en ekspert forståelse av anatomi og form, og inviterer betrakteren til å sette pris på det intrikate håndverket.

Komposisjonen er overraskende balansert, med en liten vridning i figurens torso som gir en følelse av dynamikk og livlighet, og oppfordrer blikket til å reise seg langs de flytende linjene av drakten. Den dempede fargepaletten, preget av myke grå og hvite nyanser, gir en følelse av ro, noe som forsterker den følelsesmessige virkningen av stykket. Den fremkalder en følelse av kontemplativ stillhet, som minner om klassiske idealer, mens den historiske konteksten av verket gir en anerkjennelse til den neoklassiske bevegelsen—en periode preget av en gjenoppblomstring av interessen for kunsten og filosofien fra antikkens Hellas og Roma. Betydningen av dette verket ligger ikke bare i dets tekniske dyktighet, men også i feiringen av kunstnerisk inspirasjon, som er innkapslet i figuren av en muse som har inspirert generasjoner av kunstnere.