I denne fantastiske scen blir vi dratt inn i et øyeblikk av intens emosjonell drama. Kunstneren fanger et kritisk øyeblikk i tiden, der figuren av Antiokhos, sårbar og skjør på sin utsmykkede seng, er omgitt av en gripende samling av figurer: rådgivere, familiemedlemmer og en prest. Vår oppmerksomhet rettes mot Antiokhos' lidelse, med en delikat blanding av bekymring og fortvilelse reflektert i de engstelige uttrykkene til de rundt ham. Komposisjonen er nøye strukturert, med diagonale linjer for å lede blikket vårt mot den sentrale figuren, og understreker hans tragiske skjebne.

Lysleketøyet i dette kunstverket vekker et rikt teppe av følelser; varmt lys strømmer inn fra venstre, og fremhever Antiokhos' blekhet, og skaper skarpe kontraster som øker følelsen av hastverk og frykt. Fargepaletten lene seg mot jordtoner — brente røde, myke kremfarger og dype skygger — som alle bidrar til en atmosfære fylt med melankoli og respekt. Hver figurs klær flagrer mykt, og gir en skarp kontrast til deres triste ansiktsuttrykk. Denne scenen formidler ikke bare fortellingen om Antiokhos' sykdom, men fungerer også som en bredere refleksjon over dødelighet og livets skrøpelighet, temaer som gjenklanger dypt i betrakteren. Et møte med dette stykket gir en følelse av tyngden av øyeblikket; luften er tykk med usagte ord og omfavnelsen av en delt sorg.