Scenen utfolder seg med en drømmeaktig kvalitet, som om sett gjennom et slør. En kvinne, rolig i søvne, bæres mot himmelen av to eteriske figurer, vingene deres utspredt mot de myke, virvlende skyene. De beveger seg med en ynde som antyder vektløshet, formene deres glir sømløst sammen med den atmosfæriske bakgrunnen. Kunstnerens teknikk er mesterlig; kvinnens glatte hud og vingens delikate teksturer står i vakker kontrast til den mykere, mer uskarpe gjengivelsen av skyene.

Man kan ikke unngå å føle en følelse av fred og transcendens når man betrakter dette verket. Den subtile fargepaletten av myke blåtoner, rosenrødt og kremhvitt bidrar til denne fredelige stemningen. Den snakker om en reise fra jordiske bekymringer til et høyere rike. Lyset leker over figurene, lyser opp ansiktene deres og fremhever folder i klærne deres, og tilfører dybde og dimensjon. Det er et klassisk eksempel på akademisk kunst, som viser en høy grad av teknisk dyktighet og en romantisk følsomhet, og fremkaller en følelse av både skjønnhet og åndelig lengsel.