I denne fengslende scen er vi vitne til et intimt øyeblikk fra klassisk mytologi, hvor den sentrale figuren, Paris, sitter elegant på en stein. Hans holdning utstråler en følelse av dyp ettertanke; man kan nesten føle vekten av den forestående beslutningen han må ta. Figurene rundt ham — en blanding av guddommelig sjarm og menneskelige følelser — er de tre gudinnene: Hera, Athena og Afrodite. Hver gudinne er fremstilt med karakteristiske attributter som gjenspeiler deres unike essens. Hera, iført kongelige klær, sitter med en autoritativ tilstedeværelse, mens Athena, iført hjelm og med et spyd, stråler av visdom og mot. Afrodite, helt fengslende, er kun iført en lett drapering som antyder både tiltrekning og sårbarhet mens hun forbereder seg på Paris' dom. Samspillet mellom uttrykkene deres tilfører spenning til scenen, ettersom hver gudinne tilsynelatende oppfordrer ham til å velge henne som den vakreste.

Fargepaletten brukt av kunstneren er rik, men myk, med varme jordfarger som veves gjennom landskapet som omfavner dette rolige øyeblikket. Den frodige grønnskapen omgir figurene, og skaper en følelse av fred mens den fremhever scenens betydning. Lyset renner mykt over figurene, og leder blikket tilskueren fra Paris' ettertenksomme ansikt til de intrikate detaljene i gudinnenes antrekk. Følelsesmessig finnes det en dyktig blanding av bekymring og dragning; publikum kan nesten føle den økende spenningen i denne mytologiske skjønnhetskonkurransen. Det er en evocativ påminnelse om menneskelig lengsel, guddommelig rivalisering og vekten av valg, vakkert innkapslet i et verk som balanserer mytologisk betydning med kunstnerisk skjønnhet.