Scenen utfolder seg med et dramatisk preg, en visuell ballett av det sublime og det jordiske. Figurene er gjengitt med en mesterlig bruk av lys og skygge; detaljene er akkurat nok til å la fantasien løpe løpsk. Den aldrende lærde, kledd i en lang frakk, er bøyd over et bord, med en penn i hånden, oppslukt av arbeidet sitt, kanskje kjemper med et stort filosofisk spørsmål eller kanskje signerer pakten sin. Skjegget hans, en foss av hvitt, symboliserer visdom eller kanskje vekten av valgene hans. Den andre figuren, en levende tilstedeværelse i skarp kontrast, lener seg avslappet, en figur av antydning i et sterkt farget kostyme. Et triumferende smil leker på leppene hans, gesten hans, en hånende finger, ser ut til å utstråle et djevelsk løfte. Bak dem er rommet svakt opplyst; hodeskaller og kuriositeter er vagt sett, noe som øker følelsen av mystikk. Globusen og andre subtile detaljer rundt scenen setter tonen; et hemmelig møte av sinn i et rom der hemmeligheter og fristelser blander seg.