Denne uttrykksfulle scenen utspiller seg i et rikt detaljert, svakt belyst rom hvor en lysende åpenbaring fanger all oppmerksomhet. Den sentrale figuren er et strålende avkuttet hode kronet med en lysglorie, som drypper blod som synes å pulsere av liv, og kaster et uhyggelig skjær over den utsmykkede arkitektoniske bakgrunnen. Til venstre peker en kongelig, nesten naken kvinne prydet med en krone og en flytende kappe dramatisk mot åpenbaringen, hennes holdning er fylt med ærefrykt og kunngjøring. Komposisjonen balanserer det eteriske, nesten overnaturlige lyset som stråler fra hodet med skyggene som omslutter omgivelsene, og skaper en spenning som føles både mystisk og teatralsk.

Malingen er utført med delikate penselstrøk og en dempet palett av gull-, røde og jordfarger, og utstråler en dyster, mystisk atmosfære. Kunstnerens mesterlige lysvirkninger — spesielt strålene som går ut fra åpenbaringen — forsterker den emosjonelle intensiteten og den åndelige tyngden i scenen. Forankret i 1800-tallets symbolisme inviterer verket til refleksjon over temaer som martyrdom, guddommelig åpenbaring og samspillet mellom det dødelige og det guddommelige, og er et gripende vitnesbyrd om mytens og visjonens kraft.