I dette fengslende verket er vi vitne til et rørende øyeblikk av intimitet mellom Telemakhos og Eucharis, mesterlig fanget av kunstneren. Figurene er plassert mot en mørk og nøytral bakgrunn, som forsterker den emosjonelle vekten av deres avskjed. Telemakhos står stolt, med sitt idealiserte kropp, kledd i rene blå draperinger som elegant omslutter ham, og skaper en vakker kontrast til den varme rosa fargen på Eucharis' kjole. Stoffet er gjengitt med eksepsjonell oppmerksomhet på detaljer, som fremhever hennes delikate form. Det svake lyset fremhever Telemakhos' sterke, men myke ansiktstrekk, og avslører en blanding av besluttsomhet og tristhet. Øynene hans ser ut til å inneholde usagte historier, som om han kjemper med den nært forestående separasjonen. Når han ser på Eucharis, kan man kjenne spenningen - en blanding av kjærlighet, lengsel og usikkerhet; det føles som om tiden har stoppet opp i dette avskjedsøyeblikket.

Eucharis, på sin side, inkorporerer både sårbarhet og styrke. Hodet hennes hviler mykt mot Telemakhos' skulder; denne gesten sier mye om båndet mellom dem. Det senkende blikket hennes, kombinert med de uttrykksfulle trekkene, trekker betrakteren inn i deres emosjonelle kamp. De er omkranset av subtile symboler som refererer til deres reise, inkludert bronse fra Telemakhos' våpen, som antyder fremtidige eventyr. Det er bemerkelsesverdig at en hund ligger fredelig ved føttene deres, og antyder lojalitet midt i kaoset av deres nært forestående realiteter. Kunstnerens bruk av chiaroscuro, som mesterlig blander lys og skygge, fungerer til å forsterke den emosjonelle vekten av denne fortellingen og inviterer oss til å tenke over kompleksiteten av kjærlighet, plikt og skjebne.