I dette dramatiske tableau regjerer kaos; luften er tykk av spenning og følelser. Scenen fanger de siste øyeblikkene av Sardanapalus, en helt omfavnet av en atmosfære av fortvilelse og tumult. I forgrunnen ligger en figur sammenfiltret med en annen—et visceralt, intimt omfavnelse, men i en kaotisk bakgrunn fylt med vridende kropper og uorden. Teksturer og detaljer av svevende draperier og skinne pansere snakker dypt om kunstnerens tekniske dyktighet. Fargepaletten eksploderer—dype røde og mørke blå kolliderer, mens eteriske hvite fanger lyset som filtreres gjennom tumulten. Denne følelsesmessige innvirkningen slår dypt, fordi betrakteren ikke kan unngå å føle fortvilelsen og dramatikken som utfolder seg.

Kontrasten mellom den rolige, nesten spøkelsesaktige figuren av Sardanapalus og det gale kaoset rundt ham ruller ut en narrativ fylt med tap og hastighet. Delacroix bruker dynamiske penselstrøk som skaper en følelse av bevegelse, og leder blikket gjennom verket. Dette maleriet er ikke bare et uttrykk for mytologi, men reflekterer også romantiske idealer, og innlemmer en dyp utforskning av lidenskapen på randen av ødeleggelse, speilet i den kaotiske men fengslende komposisjonen. Sardanapalus avbildes ikke bare som en karakter, men som et symbol på den endelige overgivelsen til skjebnen, noe som gjør dette verket både en historisk refleksjon og en følelsesmessig utforskning av menneskelig eksistens.