Dette slående kunstverket oppsummerer den eteriske forbindelsen mellom søvn og død. De to figurene ligger langstrakt på en luksuriøs seng pyntet med rike stoffer; de røde gardinene rammer inn hvilen deres, mens den myke foldingen av et svakt okkergult teppe gir en følelse av luksus; det er et øyeblikk fanget i stille intimitet. Den ene figuren representerer søvn, mens den andre personifiserer døden og gir uttrykk for paradokset av livets myke overgivelse til det uunngåelige. Hver kontur og kurve av kroppene deres resonnerer med en følelse av fred—deres uttrykk er rolige og vekker en stille aksept av skjebnen.