I dette fengslende verket fremstår figuren av en gudinne som sitter elegant, og innkapsler en eterisk blanding av styrke og femininitet. Kledd minimalt i et grønt plagg som fanger både essensen av naturen og karakteren av en mytisk jeger, holder hun en bue—et symbol på hennes selvstendighet og makt—mens hun kaster et rolig og ettertenksomt blikk mot landskapet. Bakgrunnen av myke blader og steinformasjoner antyder en harmonisk relasjon mellom naturen og subjektet, og dykker betrakteren ned i et intimt øyeblikk med naturen.

Fargepaletten, dominert av milde grønne og jordfarger, inviterer betrakteren inn i dette intime øyeblikket. Lyset spiller forsiktig på huden hennes, fremhever den sanselige formen og framhever fluiditeten i posituren; det gir figuren hennes både menneskelige og tydelig guddommelige kvaliteter. Kontrasten mellom hennes rolige holdning og hjorten som ligger ved føttene hennes vekker en følelse av respekt for livssyklusen og oppfordrer til dype tanker om vitalitet, femininitet og mytologiens villhet. Den historiske konteksten av slutten av 1800-tallet fører med seg en kulturell narrativ som feirer kvinners styrke samtidig som den utfordrer tradisjonelle fremstillinger og roller i kunsten.