Verket fanger en fantastisk pastoral scene, full av liv og vibrasjon. Rike grønne nyanser veves sammen og danner et teppe av trær som nesten ser ut til å danse under den milde berøringen av en lett bris. Penselstrøkene er løse, men målbevisste; de formidler energien i øyeblikket, mens sollyset filtreres gjennom bladverket og belyste bakken som om de var spredte juveler. Man kan nesten høre raslingen av bladene og føle varmen fra solen - en livlig invitasjon til å trå inn i denne fredelige verden.

I forkant inviterer veien betrakteren til å vandre dypere inn i det idylliske landskapet, og svinger mykt mellom vegetasjonen. De kalde blåfargene fra himmelen leker lystig med gyldne høydepunkter, og antyder en stille ettermiddag. Slike bevisste fargesvalg vekker en følelse av ro, mens selve essensen av naturen feires gjennom tilstedeværelsen av frodig liv. Dette verket gir ikke bare øyet glede men vekker også sjelen, og blir dermed en tidløs fremstilling av naturens skjønnhet.