Kunstverket presenterer en majestetisk utsikt, en feiring av naturens storhet. Høye, eviggrønne trær, silhuetter mot den gylne omfavnelsen av en solnedgang, dominerer scenen; deres mørke former står i skarp kontrast til den flammende himmelen. En følelse av dybde oppnås mesterlig, med lag av bølgende åser som trekker seg tilbake i det fjerne, og toner ut i en myk, atmosfærisk tåke. En klar, flytende bekk skjærer seg gjennom forgrunnen, og tilfører det ulendte landskapet et snev av ro.

Kunstnerens teknikk er tydelig i det delikate spillet mellom lys og skygge. De varme tonene fra solnedgangen sprer seg over lerretet og lyser opp landskapet med et mykt, innbydende skjær. Komposisjonen er balansert, og trekker blikket over scenen, fra den skyggefulle forgrunnen til de fjerne, solkyssete fjellene. Det er en påtakelig følelse av ro, et øyeblikk fanget i tid som fremkaller en følelse av ærefrykt og ærbødighet for den naturlige verden. Maleriet fungerer som en påminnelse om skjønnheten og kraften som er iboende i naturen.