Badet i det rolige skinnet fra fullmånen fanger dette fortryllende landskapet en stille innsjø innrammet av høye trær og rufsete fjell. Måneskinnet danser mykt på vannflaten, refleksjonen glitrer med delikate krusninger. Til venstre gir silhuetten av et ruinert kloster en vemodig, nostalgisk sjarm, mens en gruppe fiskere stille sitter på en steinete odde og tilfører en menneskelig berøring til den ellers ville scenen.

Kunstnerens mesterlige bruk av klarlys og skygge vises i det subtile samspillet mellom lys og skygge, og skaper en stemning som er både mystisk og fredelig. Fargepaletten domineres av dype blåtoner, myke grønntoner og milde gråtoner, kun fremhevet av den lyse månen og det varme lyset fra et lite vindu i en hytte nær klosterruinene. Denne suggestive nattscenen inviterer betrakteren til å forestille seg lyden av vann som stille skvulper, bladene som hvisker i nattbrisen, og fiskernes tålmodige ro under den vide nattehimmelen. Det er en romantisk visjon som taler om ensomhetens skjønnhet og tidens gang.