Scenen utfolder seg med en mild ro, en pastoral symfoni malt med myke, brutte penselstrøk. En frodig eng, badet i det diffuse lyset fra det som ser ut til å være sen ettermiddag, dominerer forgrunnen; gresset, et rikt billedvev av grønt og brunt, inviterer øyet til å vandre. Kuer beiter fredelig, formene deres gjengitt med et løst, nesten impressionistisk preg. Bak dem ligger en klynge bygninger, kanskje en landsby eller en gård, som ligger midt i en skjerm av nakne trær, hvis grener strekker seg mot en himmel forsiktig børstet med nyanser av blekblått og krem. Den overordnede komposisjonen er balansert, og trekker betrakterens blikk over scenen fra den frodige forgrunnen til den fjerne horisonten, og skaper en følelse av dybde og stillhet; det er et øyeblikksbilde av livet på landet, et øyeblikk av ro fanget med et delikat preg.