I dette fengslende portrettet står den unge kvinnen med en myk selvsikkerhet; hennes myke trekk og delikate uttrykk tiltrekker seg betrakterens oppmerksomhet. Samspillet mellom lys og skygge gir liv til huden hennes, mens myke pasteller smelter sammen perfekt for å skape en varm, innbydende glød. Det mest slående elementet er selvfølgelig det ekstravagante grønne hatten; det ser ut til å sveve over hodet hennes og fremhever den lekne, motebevisste ånden i tiden.

Komposisjonen føles intim, men samtidig fjern, som om vi er vitne til et flyktig øyeblikk i stedet for et iscenesatt møte. Rike teksturer omgir figuren hennes, og øker dybden av formen hennes; en myk grønn krage rammer inn halsen hennes, og komplementerer livligheten til hatten. Kunstnerens karakteristiske penselstrøk er fortsatt synlige, noe som viser hans mestring av å fange nyansene i farge og lys. Det følelsesmessige inntrykket av dette verket resonnerer dypt; det finnes en blanding av ungdommelig begeistring og stille kontemplasjon som inviterer til refleksjon over identitet og stil i en livlig periode i kunsthistorien.