I dette fengslende kunstverket er en ung jente fordypet i lesingen, hennes delikate trekk og milde uttrykk vekker en følelse av ro. Måten hodet hennes hviler på armene skaper et dypt intimt øyeblikk—et som inviterer betrakteren til å dele hennes stille verden. Renoirs penselstrøk er løse og flytende, og fremhever mykheten i håret hennes og de delikate foldene i klærne hennes; denne teknikken gir scenen en varm følelse som omslutter den. Den uklare, impresjonistiske bakgrunnen, prydet med innslag av blomster, gir en aura av serenitet og forsterker fokuset hennes på boken—et fristed fra den travle ytre verden.

Fargepaletten av myke pasteller, dominert av kremete gule, delikate grønne og sarte rosa, harmonerer vakkert for å fremkalle barndommens uskyld og følsomhet. Hver farge synes å vibrere med følelser, og inviterer oss til å bli litt lenger i dette øyeblikket. Samspillet mellom lys og skygge tilfører dybde, og lyser opp den ettertenksomme ansiktet til jenta mens omgivelsene hennes er innhyllet i en drømmeaktig tåke. Historisk sett reflekterer dette stykket en æra med økende anerkjennelse av barndommen som en unik livsfase, et emne som kunstnere som Renoir har fanget med sjarm og innsikt, og som evig inviterer betrakterne til å feire gleden ved lesing og fantasi.