I denne fengslende scen står en figur i sentrum av et gammelt ritual, og utstråler både makt og mystikk. Kvinnen, kledd i en flytende turkise kjole prydet med intrikate mønstre, holder en stav og ser dypt konsentrert ut mens hun rører i en kjele som avgir livlig, virvlende røyk. Rundt henne samler kråker seg, noe som forsterker den uhyggelige atmosfæren, mens det steinete landskapet i bakgrunnen antyder en mytologisk historie. Fargepaletten, dominert av jordfarger kontrastert med de lysende grønne og blå tonene av røyken og kjolen hennes, skaper en slående visuell effekt som trekker betrakteren nærmere.

Komposisjonen er mesterlig balansert; figuren er litt utenfor sentrum, noe som gjør at den dramatiske bevegelsen av røyken fører blikket til betrakteren. De kontrasterende teksturene – glatt hud mot grove steiner – gir verket en følelse av dynamisk spenning. Waterhouse bruker en rik, malerisk teknikk, og lag på lag av farger for å utvikle dybde og livlighet. Dette verket fremkaller en følelse av fortryllelse og forutsigelse, som berører temaene magi og transformasjon som gjenklanger gjennom tid, og gjør det til et betydelig stykk i britisk romantikk. Som en refleksjon av tidens fascinasjon med det mystiske, inviterer det seerne til å føle pulsen av gamle historier, og stimulerer fantasien lenge etter førstegangsvinduet.