I dette fengslende verket møter den åndelige verden det jordiske i et øyeblikk som stråler av både ro og undring. Komposisjonen er kunstnerisk organisert, og trekker blikket til midtpunktet, den sentrale figuren av jomfru Maria, som sitter grasiøst på en steintrapp, prydet med et rikt, teksturert teppe som gir varme til scenen. Hennes antrekk—en dyp blå kjole som står i kontrast til de rike grønne og jordfargene i bakgrunnen—suger renhet og guddommelighet, samtidig som det fremkaller sjelen i de klassiske avbildningene av Maria. Waterhouses mestring av drapering er tydelig her; hver fold av hennes kledning ser ut til å puste liv og følelser. Bak henne står engelen, en figur som er pakket inn i en myk rosa nyanse, med armene utstrakt som om han presenterer et budskap fylt med duften av liljer, et symbol på renhet og oppstandelse.

Gjennom lys- og skyggeinteraksjonen skaper kunstneren et eterisk lys rundt Maria, som subtilt fremhever hennes uttrykk som svinger mellom overraskelse og respekt—et følelsesmessig berøringspunkt som inviterer til å reflektere over omfanget av øyeblikket. Fargepaletten er harmonisert i et spekter som strekker seg fra myk rosa til dyp indigo, som forener en rolig atmosfære, iblandet den strålende hvite av liljene. Denne fantastiske fargeorkestreringen bidrar vesentlig til den følelsesmessige resonansen i verket, og danner en bro mellom de himmelske og dødelige rikene. Forankret i konteksten av tidlig 1900-talls kunst, reflekterer Waterhouses arbeid den prerafaelitters interessen for det åndelige og mytologiske, og presenterer en ny fortelling om Budskapet gjennom linsen av moderne skjønnhet og utsøkt teknikk. Hver detalj, fra blomstrende grener til liljeblad, forsterker betydningen av det guddommelige budskapet og inviterer beskuerne til et hellig øyeblikk som overskrider tid.