Verket presenterer en eterisk scene som minner om myter og legender. En melankolsk figur, med flytende rødt hår, svever grasiøst på et trebrett midt i det rolige vannet pyntet med vannliljeblad. Vannet reflekterer myke nyanser av blått og grønt som antyder en strøm av følelser som fører betrakteren inn i en fortryllende fortelling. Den milde plaskingen fra en nærliggende foss tilfører en melodisk hvisking som oppfordrer betrakteren til ettertanke; det ber oss om å reflektere over historien bak denne spektriske kvinnen, som åpenbart ser ut til å ha gått tapt i naturens armer.

Kunstnerens penselstrøk viser en ekstraordinær mestring av farge; jordfargede brune nyanser blander seg med livlige grønne og melankolske blå, og fremkaller en følelse av ro vevet sammen med sorg. Komposisjonen, tegnet nært overflaten, skaper en intimitet med observatøren, som om vi er nært ved å trå inn i denne verden. Dette bærer en gripende skjønnhet som gjenspeiler tragediene som finnes i historier om tapt kjærlighet og uutøvde drømmer; en følelsesmessig dybde som gjenklanger i oss lenge etter at øynene våre forlater lerretet.