I dette fengslende kunstverket ser vi en ung kvinne som driver i en liten, dekorert båt som glir grasiøst over en rolig elv. Hun er kledd i et eterisk hvitt plagg, og det delikate stoffet svøper rundt henne som en virkeliggjort drøm; hennes lange, røde hår faller nedover ryggen, noe som gir en slående kontrast mot den stille bakgrunnen av skimrende grønne og myke brune nyanser. Scenen er gjennomsyret av en følelse av melankoli, men også av prakt, og kastet et fortryllende spell som inviterer betrakterne inn i en verden av glemte historier og tapte kjærligheter; den subtile holdningen til kvinnen legemliggjør en gripende blanding av isolasjon og tragisk skjønnhet.

Kunstneren benytter en utsøkt palett dominert av rike jordtoner, balansert av lysstyrken i lyset som reflekteres på vannet; det dyktige blandet av disse nyansene skaper en atmosfære som føles både rolig og problematisk. Høye siv blomstrer ved vannkanten, og antydningene til floraen rundt breddene fremkaller en frodig, men klaustrofobisk atmosfære. Hver detalj i komposisjonen, fra den forsiktig dekorerte båten til de milde bølgene på vannoverflaten, synes å hviske historier om uoppfylte ønsker. Den historiske konteksten for maleriet snakker om den sene viktorianske epokens fascinasjon for myte, Arthur-romantikk og temaer om kvinnelig kompleksitet og identitet, noe som styrker verkets kunstneriske betydning. Gjennom hver farge og penselstrøk fører Waterhouse oss inn i et drømmeland og inviterer oss til å utforske dypere inn i den mystiske skjebnen til Dama av Shalott.