Dette monumentale maleriet skildrer en kaotisk, mytologisk scene i et praktfullt, gammelt arkitektonisk rom. Komposisjonen er tett befolket med menneskelige figurer i ulike positurer, mange nakne, noe som gir en følelse av dekadanse og uro. I midten trer en strålende, nesten guddommelig figur frem, badet i lysstråler som trekker blikket og antyder et åndelig eller mystisk fokuspunkt. Kunstneren bruker en rik og mørk fargepalett, dominert av dype brune, røde og dempede grønne toner, som står i sterk kontrast til det lysende sentrum. Intrikate detaljer og utsmykkede teksturer fyller lerretet, fra de delikate foldene i stoffet til de utsmykkede søylene og statuene, og skaper en kompleks visuell fortelling som inviterer til langvarig betraktning.

Teknikken viser fin penselføring og en mesterlig bruk av klar- og mørkekontraster, som forsterker den dramatiske intensiteten og tredimensjonaliteten til figurene og omgivelsene. Den emosjonelle virkningen veksler mellom ærefrykt og uro, mens betrakteren opplever spenningen mellom de avslappede kroppene og den strålende åpenbaringen. Historisk reflekterer verket 1800-tallets interesse for klassisk mytologi og allegori, og kombinerer romantikk med symbolisme. Dets kunstneriske betydning ligger i det ambisiøse formatet og sammensmeltingen av kompleks fortelling med en praktfull visuell stil, som legemliggjør mystikken og dekadansen som kjennetegner kunstneren.