I dette fascinerende kunstverket—en tidløs skisse—føles det som om vi kikket inn i en hemmelig verden, der luften er fylt med duften av salt og hviskingene fra havbølgene. Fokuset i stykket er en fortryllende havfrue, hvis overkropp stiger opp fra vannets dyp. Med sitt lange kastanjefargede hår som omkranser hennes eteriske kvinneform, ser hun ut til å være i ettertanke, blikket festet på en gjenstand i hånden som om denne inneholdt havets hemmeligheter. Mykheten—nærmest mystisk—i huden hennes kontrasterer vakkert med de dype grønne og blå fargene i vannet, og skaper en innbydende, men likevel mystisk atmosfære.

Waterhouse’ teknikk stråler i de flytende penselstrøkene som imiterer den milde bevegelsen av det omkringliggende vannet. Komposisjonen fører blikket til seeren rundt i de virvlende strømmene—og inviterer oss til å utforske det delikate forholdet mellom land og hav. Den steinete forgrunnen, kombinert med den uklare silhuetten av en kystby i det fjerne, skaper en atmosfærisk bakgrunn; som om kunstneren minner oss på havfruens avhengighet. Dette attraktive rommet stimulerer en følelse av lengsel, tilknytning og kanskje en anelse tristhet, som innkapsler de gamle fortellingene om uoppnåelige ønsker, vevd inn i myten om havfruer.