I dette fortryllende kunstverk fyller en mengde cherubiske figurer de eteriske himmelske rommene, deres myke, runde former snurrer blant skyene. Hver cherub, fremstilt med ømhet, legemliggjør uskyld og glede; ansiktene deres, prydet med fyldige kinn og lekne uttrykk, trekker oss inn i deres himmelske dans. Kombinasjonen av lys og skygge skaper en strålende kvalitet som fremhever den eteriske naturen av scenen. Den myke pastellpaletten i himmelen, som går fra en rik himmelblå til delikate kremfarger, gir stykket en følelse av ro og undring.

Komposisjonen er dynamisk, og leder øynene mot gruppen av cheruber i sentrum; de ser ut til å rulle og leke som om de var fanget i et herlig spill, og legemliggjør essensen av guddommelig kjærlighet og glede. De bølgende formene av skyene omfavner disse figurene, deres myke teksturer står i kontrast til cherubenes glatte hud. Dette verket resonnerer med temaer av opplysning og skjønnhet som er typiske for sin historiske kontekst og legemliggjør rokokko-bevegelsens fascinasjon for fantasi og lek. Det fremkaller en følelse av nostalgi og uskyld, og inviterer betrakterne til å miste seg selv i denne ømme visjonen av himmelsk glede.