Dette fesselende kunstverket senker betrakteren ned i en rolig, men dynamisk scene, der kjærlighet og ungdom danser sin evige dans. Blant mørke toner bader et mykt, strålende lys figurene, og skaper en eterisk kvalitet som inviterer til dypere deltakelse. Den sentrale figuren, en grasiøs kvinne, strekker seg mot den sprudlende fontenen; hennes utstrakte arm legemliggjør både invitasjon og lengsel. Ved siden av henne ser en ung mann ut til å lene seg, og deres nærhet antyder en delt hemmelighet eller et ømt møte.

Rundt dem svever lekne cheruber, med uskyldige ansikter fulle av glede, som om de deltar i feiringen av kjærligheten som fontenen representerer. Sammenkoblingen av alle disse karakterene er håndgripelig; de er ikke bare figurer i et maleri, men legemliggjør følelser - glede, lengsel og kjærlighetens søte uforutsigbarhet. Den mørke bakgrunnen fremhever de lysere figurene i forgrunnen, og leder blikket mot de livlige interaksjonene i gang. Flyten av penselstrøk øker følelsen av bevegelse, nesten som om det fanger lyden av latter og hvisking som kan følge et så magisk øyeblikk.