Denne delikate tegningen fanger et intimt øyeblikk av en ung jente, trolig Ellen, kunstnerens datter, sett bakfra. Figuren holder hendene sammen nær ansiktet, som om hun beskytter eller hvisker til en skyggelagt form, kanskje et dyr eller en følgesvenn delvis skjult i de myke foldene i skissen. Kunstneren bruker en mild blanding av blyant og subtile rødbrune nyanser som gir varme til jentehåret og konturene av klærne. De lette, nesten eteriske linjene skisserer figuren elegant, og antyder bevegelse og mykhet uten tunge detaljer. Komposisjonen vekker en følelse av stille ømhet og en beskyttende gest, som framkaller uskyld og privat komfort.