Råheten i scenen fanger deg umiddelbart; en figur, forvridd i en desperat kamp, ​​blir båret bort. Den sterke kontrasten mellom lys og skygge, et kjennetegn for kunstneren, forsterker dramaet. Figurens holdning antyder motstand, et desperat forsøk på å holde fast i noe – eller noen – som er igjen. Bakken virker gold og udefinert, og bidrar til en følelse av isolasjon og en følelse av forestående undergang. Trykket sitt tekstur bidrar til den rå, instinktive effekten; du kan nesten føle den grove overflaten under føttene deres, vekten av kroppen som bæres.

Kunstneren bruker mesterlig linjearbeid for å formidle bevegelse og følelser. Figuren er ikke statiske; de er fanget midt i handlingen, de dynamiske linjene antyder kampen og den påtvungne fjerningen. Fargepaletten er begrenset, men utrolig effektiv; mangelen på livlige nyanser lar betrakteren fokusere helt på formen og den emosjonelle vekten i scenen. Det sier mye uten å måtte rope.

Nederst vises en bildetekst, som legger til et annet lag til forståelsen av stykket.