Dette elegante portrettet fanger en kvinne som sitter grasiøst på en myk sofa, med en holdning som er både raffinert og behersket. Hennes lyse hud står i vakker kontrast til den dype svarte kjolen hun har på seg, som har en diskret utringning og faller mykt langs figuren, noe som antyder en stille eleganse. Kvinnen har håret omhyggelig satt opp i en knute som fremhever den gyldne tonen, og lange beige hansker kompletterer antrekket. I hånden holder hun en forsiktig utstrakt vifte, som gir et preg av sofistikert mystikk, mens de svakt skisserte palmebladene i bakgrunnen skaper en eksotisk og teksturert bakgrunn, og visker ut skillet mellom motiv og miljø.

Kunstnerens teknikk viser en mesterlig bruk av myke, flytende penselstrøk som gir scenen en nesten drømmeaktig kvalitet. Det subtile spillet mellom lys og skygge fremhever motivets bleke hud og de rike stoffene i klærne hennes. Den dempede fargepaletten, dominert av jordfarger, svart og krem, forsterker en rolig og intim atmosfære. Det er en stille ro, som om tiden står stille for å ære dette øyeblikket av behersket eleganse. Historisk sett gjenspeiler portrettet slutten av 1800-tallets fascinasjon for å fange den raffinerte borgerlige femininiteten, med fokus på ynde, sjarm og den stille kraften i balansert selvpresentasjon.