Dette fengslende portrettet viser en ung mann iført en levende blå baret, med et rolig men ettertenksomt uttrykk som trekker betrakteren inn i hans stille verdighet. Kunstnerens dyktige bruk av oljemaleri kommer til uttrykk i den nyanserte formingen av guttens ansikt—myke skygger og delikate høydepunkter fremhever kinnets rundhet og hudens varme toner. Den blå baret, foldet på en intrikat måte, fungerer som et slående fokuspunkt mot en dempet, jordaktig bakgrunn som rammer inn figuren uten distraksjon. Den tunge kappen som omslutter ham føles taktil og tett, dens dype brune nyanser står i kontrast til den lyse hvite kragen, og skaper en følelse av formalitet eller kanskje et snev av melankoli.

Komposisjonen er intim og direkte—figuren ser nesten sjenert, men med rolig selvtillit rett på betrakteren, engasjerende men ikke overuttrykt. Paletten er overveiende dempede jordfarger, unntatt den livlige blå fargen på baret, som bringer et livlig fargeinnslag og bryter den ellers dystre stemningen. Penselstrøkene er myke og kontrollerte i ansiktet, bredere og mer teksturerte i klærne, som gir stoffene dybde og rikdom. Historisk sett plasserer dette verket seg ved begynnelsen av romantikken, hvor følelsesmessig dybde og individuell karakter ble sentrale idealer innen portrettmaleri. Denne unge mannen, både ung og tankefull, legemliggjør denne spenningen vakkert—evig fanget i et øyeblikk av stille ro, maleriet inviterer til refleksjon over ungdom, identitet og de stille historiene i det menneskelige blikket.