I denne uttrykksfulle scen står to unge jenter ved en rustikk brønn, som harmonisk integrerer det menneskelige elementet i den frodige skjønnheten i naturen. Kunstneren har mesterlig fanget samspillet mellom skygger og lys; det myke sollyset som strømmer gjennom greinene skaper en blondereffekt som forsterker følelsen av varme. Det grønne løvverket som omgir brønnen ser nesten levende ut, med forskjellige nyanser av grønt som fremkaller livskraften i skogen. Hver enkelt blad er fremstilt med metikulær detaljrikdom, noe som viser kunstnerens beundring for naturens kompleksitet.

Jentene, ikledd tidstypiske klær, personifiserer en følelse av ung uskyld og ansvar når de deltar i den enkle, men viktige oppgaven med å hente vann. Kontrasten mellom deres mørke klær og den lyse omgivelsen antyder en forbindelse mellom det harde livet til disse landsbygdjentene og den varme omfavnelse av den naturlige verden rundt dem. Den lille bøtte som en av jentene holder er et symbol på deres daglige plikter, og likevel finnes det en påtagelig følelse av glede i møtene deres. Dette verket reflekterer ikke bare et spesifikt øyeblikk i det landlige livet, men snakker også om båndet mellom menneskeheten og naturen, og blir en gripende påminnelse om mer enkle tider.