I dette imponerende verket sprenger lerretet av uttrykk, og viser figurer som ser ut til å glitre mellom virkelighet og abstraksjon. De dristige penselstrøkene skaper en nesten håndgripelig energi, spesielt i måten figurene blir fremstilt på; de er både definerte og flytende, noe som gir en følelse av bevegelse midt i stille scenen. I forgrunnen finnes tre figurer, hvorav en stikker seg ut i en iøynefallende hvit kjole med en levende rød aksent, en interessant kontrast mot de varierte fargene som dominerer bakgrunnen. De to andre figurene er kledd i mørkere nyanser, noe som tilfører kompleksitet til deres tilstedeværelse i denne livlige og mystiske byinnstillingen.

Fargepaletten gjenspeiler en følelsesmessig intensitet, med sprut av blått, grønt, oransje og myke rosa som veves sammen. Disse fargene er ikke bare estetiske valg; de kommuniserer kunstnerens stemninger og sosiale observasjoner. Spenningen i penselstrøkene kompletterer figurenes uttrykk og antyder en indre dialog som resonnerer med seeren. Den historiske konteksten av 1913, en periode med store endringer og uro, bidrar til verkets betydning. Munch, ofte assosiert med eksistensielle temaer, inviterer oss til å utforske lagene av moderne livet, og stimulerer refleksjoner om fremmedgjøring og tilknytning i den urbane opplevelsen.