Portrettet fanger en ung prinsesse som sitter yndefullt mot en steinvegg, hennes skikkelse badet i et mykt, varmt lys som står i vakker kontrast til den mørke, skyggefulle vegetasjonen bak henne. Hennes antrekk—en rikt brodert lavendelfarget kjole med intrikate gull- og rosadetaljer—utstråler eleganse og høy status, mens den delikate blonderparasollen hun holder tilfører et preg av raffinement og femininitet. Kunstneren bruker mesterlig lys og skygge for å forme hennes figur med en mild realisme, og avslører teksturer fra det glatte stoffet til den sarte huden i ansiktet, hvor et subtilt smil inviterer til en stille intimitet.

Komposisjonen er balansert, men dynamisk; de vertikale linjene i steinveggen og de slyngende vinrankene rammer inn prinsessen og leder blikket naturlig mot hennes rolige uttrykk. De dempede jordtonene i bakgrunnen forsterker livligheten i kjolen hennes, og gjør henne til verkets ubestridte fokus. Følelsesmessig vekker maleriet en følelse av rolig verdighet kombinert med ungdommelig uskyld, og reflekterer de sosiale og kulturelle nyansene i aristokratiet på 1800-tallet. Verket er et vitnesbyrd om kunstnerens evne til å kombinere portrett med atmosfærisk fortelling, og fanger ikke bare likheten, men også modellens ånd.