Kunstverket fanger et øyeblikk av stille kontemplasjon. En ballerina, kledd i en plettfritt hvit tutu, sitter og er oppslukt av å lese et brev. De fine linjene i hennes form er gjengitt med en myk, nesten eterisk kvalitet, forsterket av akvarellteknikken. De lyse fargene, spesielt de blekgrønne og rosa, fremkaller en følelse av ro og ynde. Komposisjonen er balansert, med figuren som opptar det sentrale rommet og trekker betrakterens blikk mot hennes fokuserte uttrykk. De varme, dempede tonene i bakgrunnen og trebenken gir en myk kontrast til danserens lyse antrekk; det er som om kunstneren har fanget et flyktig øyeblikk av fred midt i ballettens travle verden.