Dette delikate kunstverket fanger en dame som elegant lener seg tilbake i en myk sofa, hennes rolige vesen understreket med subtile detaljer. Utført hovedsakelig i varme sepia-toner, utstråler verket en tidløs sjarm, og balanserer lys og skygge for å skape dybde og tekstur uten å overvelde scenen. Kunstnerens flytende penselstrøk og myke vasking gir liv til stoffets folder og modellens rolige uttrykk, og kombinerer realisme med et mykt impresjonistisk preg. Komposisjonen leder øyet langs de myke kurvene på sofaen til kvinnens rolige, litt ettertenksomme blikk, og inviterer til å forestille seg historien bak denne kontrollerte figuren. Rundt henne kommer et enkelt interiør til syne — innrammede speil og et ovalt objekt antyder et raffinert hjemmemiljø, noe som tilfører lag av intimitet og stille eleganse.

Verket er datert 1892 og tilhører senimpresjonismen, gjennomsyret av eleganse og modernitet som var typisk for det parisiske samfunnet på den tiden. Dette arbeidet udødeliggjør ikke bare modellens nåde, men viser også kunstnerens mestring av subtile tonale overganger og komposisjon, og skaper en følelsesmessig atmosfære som er både kontemplativ og raffinert. Den nedtonede paletten gir en rolig følelsesmessig effekt, vekker nostalgi og en stille følelse av tilstedeværelse, og markerer en betydelig hyllest til den rolige skjønnheten i hverdagslivet og portrettet.