I dette fortryllende portrettet står en ung jente elegant i profil, og personifiserer uskylden og skjønnheten i barndommen. Hennes delikate trekk blir fremhevet av det myke lyset som filtreres gjennom, og opplyser hennes subtile uttrykk av kontemplasjon. Jentas mørke, bølgede hår omkranser ansiktet hennes på en måte som fremkaller en mild, nesten drømmende kvalitet. Hun har på seg en sjarmerende gul kjole dekorert med delikat blonde, som fanger essensen av viktoriansk mote, samtidig som den utstråler varme og lekenhet. I hånden hennes holder hun ømt en enkel blomst, som kanskje symboliserer ungdommens skrøpelighet og naturlig skjønnhet.

Bakgrunnen er en myk uskarphet av pastellnyanser, som øker fokuset på jenta selv. De svake blomstene som stikker frem antyder en fredelig hageomgivelse, og inviterer seerne til å forestille seg en verden hvor byrdene av virkeligheten er suspendert. Millais' mesterlige teknikk er tydelig i den omhyggelige oppmerksomheten på detaljer – de subtile manipuleringene av lys og skygge skaper dybde og gir liv til portrettet. Den overordnede komposisjonen balanserer barnlig forundring med en følelse av nostalgi; det er som om betrakteren er invitert inn i et verdifullt minne, og vekker følelser av varme og ømhet som resonnerer dypt med alle som reflekterer over sin egen barndom eller ungdommens uskyld.