Maleriets fokus er et øyeblikk av enkelt, usmykket liv. To gutter, gjengitt med en solkysset palett av varme gule og okker, er fokuset. Den ene står, engasjert i noe usynlig, kanskje vannkanten eller teksturene i steinene. Den andre sitter, krøllet innover, som om han er tapt i tanker eller nyter varmen etter badet. Penselstrøkene, selv om de er synlige, dikterer ikke; de antyder, og inviterer betrakteren til å fylle ut hullene, for å fullføre fortellingen. Jeg er tiltrukket av lysets spill, hvordan det bader figurene, fremhever konturene av kroppene deres og de myke foldene i landskapet.

Komposisjonen er bedragersk enkel; det er en stille studie, en pause i tid. Kunstnerens signatur, en beskjeden påstand, forankrer scenen. Penselstrøkene ser ut til å hviske om et liv levd nær jorden, om hverdagen som blir noe verdifullt og verdig en varig representasjon. Det er en ømhet her, en feiring av ungdom og renheten i disse øyeblikkene.