I dette gripende verket vandrer to figurer nedover en myk, svingende sti, omgitt av et frodig landskap som synes å puste liv. De delikate penselstrøkene skaper en impresjonistisk tåke, som smelter figurene sammen med den grønne bakgrunnen. Klærne deres, som minner om en rolig ettermiddag, antyder en tidløs eleganse; den høye kvinnen, muligens en mor, er kledd i en lett kjole mens barnet, som utstråler uskyld, har på seg enklere antrekk. Man kan nesten høre den milde raslingen av blader og den fjerne kvitre av fugler, som fyller luften med en atmosfære av ro.

Fargepaletten tipper sterkt mot beroligende toner: nyanser av grønn og myke pasteller blandes sømløst, og skaper en drømmende tåke som inviterer betrakteren til å trå inn i dette rolige øyeblikket. Følelsen av bevegelse som antydes i figurenes uformelle stilling står i vakker kontrast til trærnes stillhet. Dette verket fanger et kort øyeblikk av forbindelse mellom de to figurene, karakteristisk for hverdagslivet, men hevet av kunstnerens pensel; det snakker om intimitet i naturens favn, og løfter det ordinære opp til den sublime.