I dette skremmende mesterverket ligger den livløse figuren av Marat, en sentral figur i revolusjonen, utstrakt på en overflate dekket med et hvitt stoff, som står i skarp kontrast til den mørke, dype bakgrunnen. Ansiktet hans er opplyst av et mykt lys og fanger en rolighet som virker nesten inkongruent med den voldelige handlingen som førte til hans død; det er vanskelig å ikke føle et stikk av sorg og beundring når vi ser det fredelige uttrykket til en mann som kjempet ivrig for sine overbevisninger. Kroppen hans er plassert diagonalt, noe som veileder blikket til seeren gjennom komposisjonen og understreker den tragiske stillheten i hans skikkelse. Det kranske som flekker det hvite stoffet gir ekstra emosjonelt vekt til scenen, et livlig minne om volden av hans død.

Ved siden av ham er en liten treboks som er gravert med navnet 'David', sammen med frasen 'À MARAT', som utstråler både hengivenhet og en følelse av avslutning, som om kunstneren hedrer sitt emne samtidig som han inviterer oss til å reflektere over hans offer. Enkelheten i paletten—hovedsakelig dempede jordtoner forsterket av skarpt hvitt og dyp grønn—skaper en dyster atmosfære, mens lys- og skyggespillet gir liv til denne stillestående scenen. Dette verket fanger ikke bare etterklangen av et avgjørende historisk øyeblikk, men fungerer også som en dyp meditasjon på martyrskap, individualitet og kostnadene av revolusjonen; det inviterer seerne til å føle vekten av Marats arv og den varige påvirkningen av hans idealer.