Dette delikate verket fanger et stille øyeblikk av ettertanke, med en slank figur sittende innendørs ved et stort vindu. Kvinnen, kledd i en myk hvit kjole og matchende hatt, er oppslukt i lesningen, ansiktet hennes mildt opplyst av lys som filtreres gjennom halvtransparente gardiner. Utsikten utenfor vinduet lever opp med antydninger av vann, båter og frodig vegetasjon, gjengitt med brede, impresjonistiske penselstrøk. Det subtile samspillet mellom lys og skygge definerer konturer og teksturer med bemerkelsesverdig ømhet, og skaper en rolig og kontemplativ stemning.

Kunstnerens teknikk balanserer løse penselstrøk med detaljerte elementer, spesielt i skildringen av den sittende figuren og det fine smijernet i vinduet. Komposisjonen er en harmonisk dialog mellom interiørets stillhet og livligheten utendørs, forent av en tilbakeholden palett av myke grå, grønne og gule nyanser. Verket gjenspeiler elegansen og den introspektive fritiden fra slutten av 1800-tallet til tidlig 1900-tall, og fanger en subtil historie om nåde og hvile.