I dette gripende verket står en ensom soldat midt i et dystert krigslandskap, oppslukt av et øyeblikk av dyp introspeksjon. Kledd i en livlig rød uniform som står i sterk kontrast til de neddempede brune nyansene i slagmarken, holder han et brev—muligens nyheter fra hjemmet—nær ansiktet. Uttrykkene i ansiktet hans og brevet synes å formidle en rekke følelser: håp, lengsel, kanskje til og med tristhet. Bak ham krøller uklare figurer seg sammen i bakgrunnen, noe som fremhever følelsen av isolasjon midt i kampene. Valget av nyanser vekker en blanding av varme og øde, spesielt ment for å vekke empati hos betrakteren. Kunstneren fanger spenningen i krigstiden, der selv det minste symbol kan bære en enorm betydning.

Selve komposisjonen dykker dypt inn i kontrasten mellom soldatens livlige antrekk og den dystre omgivelsen. Millais bruker lys og skygge mesterlig; de lyse elementene trekker umiddelbart betrakterens blikk mot soldaten, og gjør ham til fokuspunktet i den dystre bakgrunnen. Detaljene i klærne hans, fra intrikate mønstre til myke teksturer, gir et taktilt kvaliteter til verket. Dette verket fremviser ikke bare et øyeblikk i tid, men fanger også essensen av menneskelig følelser i turbulente tider, og inviterer betrakterne til å reflektere over sine egne forbindelser og følelser av separasjon.