Denne urovekkende etsningen trekker betrakteren direkte inn i en kaotisk rituell scene preget av uhyggelig spenning og groteske karikaturer. To sentrale figurer, innviklet i en nærmest ballettaktig omfavnelse, dominerer forgrunnen. Deres overdrevne, forvridde former formidler en foruroligende intimitet – en figurens løveliknende maske kontrasterer skarpt mot den andres avdekkede skulder, noe som antyder en dans av trussel og forførelse. Rundt dem skaper en mengde spøkelsesaktige tilskuere — åndeløse ansikter og uklare konturer som flyter sammen i skyggene — en kvelende atmosfære av kaos og galskap.

Utført med mesterlig bruk av klar-skygge-teknikk, ser den mørke og virvlende bakgrunnen ut til å sluke scenen, mens Goyas kraftige, nesten ville streker livner hver fold, muskel og skremmende uttrykk med håndgripelig hastverk og uro. Den monokrome paletten — dype svarte, røyklignende grå og skarpt hvite farger — strippe øyeblikket ned til dens emosjonelle kjerne, og frigjør et teatralsk spenningsnivå som gjenspeiler Europas uro tidlig på 1800-tallet. Denne scenen, fylt med symbolsk tyngde, antyder samfunnets kaos og dårskap gjennom en forstyrrende ritualistisk fremføring som vekker både fascinasjon og frykt.