Scenen utspiller seg under en vidstrakt, eterisk himmel, et lerret av myke blåtoner og delikate skyflak. Et ensomt tre, med grenene sine som buer seg grasiøst over hele scenen, gir en naturlig ramme for figurene som er samlet nedenfor. Sollyset filtreres gjennom løvet, og skaper flekker av lys og skygge som danser på figurene. Komposisjonen er en mesterklasse i kunsten å fortelle; vi ser en gruppe kvinner, tilsynelatende vaskekvinner, som hviler ved en bekk etter en lang arbeidsdag. Klærne deres er drapert på en snor og tørker i den lette brisen. Det er en følelse av kameratskap og delt erfaring. Kvinnene samhandler, omfavner hverandre og ser ut til å dele et øyeblikk av fred midt i det idylliske landskapet. Bakgrunnen viser en subtil fjellkjede og en fjern, solfylt himmel som formidler en følelse av vidde og dybde. Kunstneren bruker en myk, dempet fargepalett, med milde grønne, gule og jordtoner som dominerer scenen. Dette skaper en stemning av ro og nostalgi.