Portrettet fanger en kvinne med mørkt, mykt krøllet hår, lys hud og et blikk som ser ut til å både invitere og holde betrakteren på avstand. Kunstneren bruker brede penselstrøk, og skaper en følelse av bevegelse og dybde, spesielt i bakgrunnen, der fargene smelter sammen. Kvinnen er drapert i en hvit kledning som gir en skarp kontrast til de mørkere nyansene i håret og bakgrunnen. Hennes røde lepper og det lette rosenrøde på kinnene gir et snev av livlighet mot den ellers dempede fargepaletten.

Det er en påtakelig følelse av introspeksjon i uttrykket hennes; den lille helningen på hodet hennes og måten hun holder blikket antyder et flyktig øyeblikk, en fanget tanke. Bakgrunnen, med sine suggestive, virvlende strøk, ser ut til å gjenspeile kvinnens indre verden. Kunstnerens teknikk antyder en blanding av klassisisme og modernisme, og antyder de stilistiske endringene som skjedde i begynnelsen av det 20. århundret. Styrken i verket ligger i det dyktige spillet av lys og skygge, som ytterligere forsterker motivets gåtefulle tiltrekning.