Kunstverket presenterer en ung bretonsk jente som står ved sjøen. Hun er gjengitt med en viss naivitet, som er en del av sjarmen hennes. Blikket hennes er direkte, men bærer et hint av melankoli; det er et blikk som sier mye om livet og tidene til det bretonske folket. Kunstnerens bruk av farge er slående: jentas kjole er en kjølig, dempet grå, aksentuert av de dype blåfargene i ermene og hodeplagget. Bakgrunnen er en blanding av jordtoner og en dramatisk himmel, som antyder både hardheten og skjønnheten i kystlandskapet.