I denne gripende scen holder en mor forsiktig sitt sovende barn mens hun er fordypet i sidene av en stor, åpen bok. Den intime atmosfæren omfavner avleren, der det myke lyset fra omgivelsene kaster et mildt lys rundt figurene. Morens ansikt, delvis skjult, men fremdeles stråler varme, formidler en dyp følelse av kjærlighet og beskyttelse. Barnet, som ligger trygt i en vugge som synes både innbydende og trygg, er pakket inn i delikate stoffer, og symboliserer barndommens renhet og uskyld.

Fragonards mesterlige penselarbeid transporterer betrakteren til dette rolige øyeblikket i tiden, mens mørket i bakgrunnen skaper en skarp kontrast med de myke nyansene av mors klær i rike røde og hvite. De vekslende strøkene av lys og skygge skaper en emosjonell dybde som gjør at scenen føles dypt personlig og øm. Ved å trekke betrakteren inn i dette omsorgsfulle miljøet, viser kunstverket ikke bare kunstnerens tekniske dyktighet, men inviterer også til ettertanke om temaer som morskap og familiebånd som overskrider tid.